Strømmen er dyrere enn noensinne. Heldigvis finnes det løsninger som synes på regningen og som verken involverer ullsokker eller korte dusjer.
Smart termostat
En smart termostat justerer varmen etter behov. Det betyr at du slipper å betale for oppvarming når ingen er hjemme, og i rom som ikke er i bruk. Termostaten kobles til kabler i gulvet eller til en styringsenhet for radiatorer og varmeovner.
Fordeler med smart termostat:
- Den har funksjoner for økt energieffektivitet
- Den kan betjenes med smarttelefon og nettbrett
- Den forhindrer unødvendig strømbruk med makstemperatur
- Den er enkel å installere – og enda enklere å bruke
-
Hva er ENØK?
ENØK (energiøkonomisering) er begrepet vi bruker om ting vi kan gjøre for å utnytte energien bedre hjemme, og hva man kan spare på det. Poenget er ikke bare å bruke så lite strøm som mulig – men også så økonomisk som mulig.
Oppgrader til sentral varmestyring
Hvis du har flere varmekilder og mer enn to rom er app-basert sentralstyring en god løsning. Sentralstyring av varme innebærer at du kan betjene alle soner fra ett og samme sted. Dette er et trådløst, skybasert system som gjør at du kan justere temperaturen fra smarttelefon og nettbrett.
Gode grunner til å velge sentral varmestyring:
- Styrer temperaturen i hjemmet etter behov
- Varmeovner, varmepumpe og varmekabler kan styres sammen
- Systemet er automatisert, krever sjelden innstillinger etter installasjon
- Stor signal-rekkevidde
- Skybasert og styres med app
Visste du at: For hver grad du senker temperaturen, sparer du om lag fem prosent av strømforbruket til oppvarming*. En vanlig familie kan spare en fjerdedel av oppvarmingskostnadene sine ved senke temperaturen når ingen er hjemme.
Invester i solcelleanlegg
Du kan senke strømutgiftene dine betraktelig ved å produsere din egen strøm. Solcelleanlegg produserer miljøvennlig strøm og reduserer strømregningen.
Gode grunner til å velge solcelleanlegg:
- Du får ENOVA-støtte når du begynner å produsere din egen elektrisitet
- Solenergi produserer kortreist og fornybar energi
- Norge har gunstige forhold for solenergi
- Solceller er relativt enkelt å installere
Spar strøm med varmepumpe
En varmepumpe gir bedre inneklima, men kan også bidra til å redusere strømutgiftene dine over tid. Du kan faktisk erstatte tre panelovner med én varmepumpe, og du får mye mer igjen per tilført kilowatt. I tillegg har varmepumpa en vifte som sprer lufta, som gir en behagelig temperatur.
Smart belysning
Du kan spare mye ved at lysene ikke står på til alle døgnets tider. Med fotoceller, ur og bevegelsessensorer kan du redusere energiforbruket til belysning med mer enn 50 prosent**.
Dette er våre beste tips til deg som vil oppgradere til smart belysning inne og ute.
Bevegelsessensor (inne og ute)
En bevegelsessensor tenner en eller flere lamper når den registrerer bevegelse. Dette er en praktisk løsning utendørs for å lyse opp gårdsplass og inngangsdører, men den kan også brukes innendørs. Bevegelsessensoren tenner lyset når det er mørkt og når den oppfatter bevegelse innenfor sin sone. Når området er forlatt, slukkes lyset etter innstilt tid.
Astrour (ute)
Denne løsningen finnes i mange smarthus – men fungerer i alle typer boliger. Med et astrour tennes utelyset etter lokal solnedgang og slukkes ved soloppgang etter angitt by, eller lengde- og breddegrad. Uret erstatter lysbryteren uten at du må trekke en eneste ny kabel. Ønsker du å spare enda mer strøm, kan lyset slukkes automatisk i en periode på natten.
Smarte plugger og stikkontakter
Smartplugger og smarte stikkontakter forteller deg hvor mye strøm tilkoblede lyskilder, varmekilder og andre elektriske apparater bruker til enhver tid. Det gjør det enklere å se hvilke apparater man skal unngå å bruke når strømprisen er på sitt høyeste.
- Fakta om strømforbruk i Norge er hentet fra: Enova.no og Huseierne.no
- Fakta om energibesparelser knyttet til produkter er hentet fra Micro Matic Norge AS.
Varmer du også opp kun ett rom av gangen?
FAQ: Ofte stilte spørsmål om strømsparing
Våre elektrikere installerer smarte strømsparende løsninger i norske hjem hver dag. Her er de vanligste spørsmålene de får.
-
Når på døgnet er det billigst å bruke strøm?
Hvis du er opptatt av å spare strøm, anbefaler vi å utnytte tidene på døgnet når folk flest ikke er hjemme. I tidsrommet mellom 22.00 og 07.00 og mellom 12.00 og 15.00 er forbruket stort sett lavere, og med følger en lavere strømpris.
Unngå «rushtiden» i tidsrommet mellom 08.00 og 09.00 om morgenen og fra 17.00 til 18.00 om kvelden. Husk også justere oppvarmingen etter disse tidene. Her er det mye å spare!
Tips: du kan spare mye på å investere noen kroner i smart varmestyring. Her kan du lese mer om en av løsningene vi anbefaler.
-
Hva bruker mest strøm i huset?
Oppvarming og varmtvann er uten tvil de største energityvene i norske hjem. Sammenlagt står disse for nær 80 prosent av det årlige strømforbruket.
Slik fordeler strømforbruket vårt seg når hvis vi ser på gjennomsnittstallene:
- Oppvarming: 60 prosent
- Varmtvann: 15-20 prosent
- Elektriske apparater: 15 prosent
- Belysning: 10 prosent
Bor du i en moderne leilighet med andre leiligheter over, under og ved siden av? Da bruker du sannsynligvis langt mindre varme enn en stor, eldre enebolig som kun bruker elektrisk oppvarming.
Tips: Spør din elektriker om enkle styringssystemer for strømsparing. Flere systemer kan settes opp til å hente strømprisen automatisk fra Nord Pool-indeksen og styre enheter, for eksempel varmtvannsbereder, etter strømprisen.
-
Hvor mye strøm sparer jeg ved å senke temperaturen én grad?
Hvis du senker romtemperaturen med 1 grad, sparer du om lag 5 prosent av oppvarmingskostnadene. Du kan prøve deg frem ved å senke temperaturen 1 til 2 grader på panelovner og varmekabler.
Visste du at: Den anbefalte romtemperaturen ligger på mellom 20 og 22 grader? Dersom temperaturen hjemme hos deg er 4 til 5 grader høyere enn dette, kan du oppleve redusert konsentrasjonsevne, lavt energinivå og tretthet.
-
Hvor mye koster en dusj?
Du kan kutte strømforbruket ditt betraktelig ved å stå noen minutter mindre i dusjen.
Hvor mye husholdningen din bruker på dusjing, kommer an på ulike faktorer:
- Hvor lenge du står i dusjen
- Hvor varmt vann du dusjer i
- Hvor mange som bor i boligen
- Om du har en eldre eller moderne varmtvannsbereder
Et vanlig dusjhode kan bruke opptil 16 liter vann per minutt, som utgjør 160 liter på ti minutter. Med en gjennomsnittlig strømpris på 1 krone per kWt, koster én dusj 6 kroner. Hvis du dusjer i ti minutter hver dag – utgjør det 2000 kroner i året per person i husholdningen. Til sammenligning bruker en sparedusj cirka åtte liter per minutt.
Enova har støtte ordninger for investeringer som bidrar til å spare strøm. Les mer om tiltakene du kan gjøre i denne artikkelen.
